Vitnesbyrd. Her kan du lese vitnesbyrd fra mødre som deltar i MIK grupper.
Piler i en krigers hånd
Til alle mødre,
og særlig til dem som synes at de ofrer endel for barna sine.
Å være mor kan være slitsomt, kjedelig og av og til en prøvelse. Hender det
at du og av og til får litt panikk for at tiden og livet går, mens du bare
rydder og kjører unger på håndballtrening? Tenker du: Er det noen vits i det
jeg driver med? Hvor mye smuler på kjøkkenet kan man tåle, og hvor mye
melk må man tørke under kjøkkenbordet? Jeg har måttet innrømme at jeg
egentlig ikke er særlig god på disse husmorgreiene. Aldri er huset tip topp,
og alltid henger jeg etter med noe. Hva gjør jeg egentlig her? Hvorfor er
jeg ikke berømt? Jeg burde heller vært på tv.-Jeg og Linn Skåber. Slik har
jeg tenkt.
Også som kristen har jeg vært plaget av morsrollens trivialiteter. Hadde det
ikke vært bedre om jeg var predikant, eller misjonær? Det hadde i grunnen
passet min legning bedre. Da hadde jeg følt meg mere viktig.
Men nå er jeg blitt 40 år, og i fjor fikk jeg mitt fjerde barn. Nå har jeg
funnet ut det samme som mange damer på 40 har funnet ut før meg. Jeg er
egentlig viktig nok. Jeg trives med tilværelsen. Den er meningsfull, og jeg
har det godt.
Se barn er en gave fra herren,
livsfrukt er en lønn fra ham.
som piler i en krigers hånd
er sønner en får i sin ungdom.
Sæl er den mann som fyller
sitt pilekogger med dem.
Han trenger ikke skamme seg
når han taler mot fiender
på tinget.
Salme 127, 3-5
Som mødre kan vi tenke om oss selv at vi er krigere. Og enten vi har sønner
eller døtre kan vi tenke om dem at de er piler vi har i hånden. Det blir
forhåpentligvis både hyggelig, og kanskje nyttig for oss å ha barn når vi
selv blir eldre, og det er det dette bibelverset handler direkte om. Men jeg
tenker at en pil er noe krigeren sender foran seg, pilen rekker lenger enn
ham selv. På samme måte sender vi våre barn inn i framtida. Jeg skal stå
igjen, mens det jeg har sådd i barna, skal bringes videre til deres
generasjon og deres barn. Derfor kan vi som kvinner og mødre spenne buen med
stolthet og verdighet. Må Gud la pilene treffe der han vil.
Vennlig hilsen
Aslaug Grande Haaland